Sven Buchholz:
Evidence of prehistoric connections Crete Norway in the bronze age.
Norwegian text.
Index category use link:
http://no.wordpress.com/tag/minoan-history-and-culture/
Opprinnelig skrev jeg artikelen 2003 for
lokalavisen ”Anatoli” her i Agios Nikolaos. 4 år senere ble den oversatt til Norsk og oppdatert.
Den greske teksten ble oppdatert 2007 for gresk presse. Ny oppdatering er på gang etter at det er gjort nye oppdagelser.
Forhistoriske forbindelser Norge / Kreta i bronsealderen
Kongsbergmannen Johan Jarnes , (univesitetseksamen i historie, språk og arkeologi) er den som kommer med denne påstanden.
En høstdag i 1987 befant han seg på vandring i Kongsbergmarken. I den lave solen oppdaget han på en klippe innenfor
gårdsbruket til en av sine venner at det var skrevet noen underlige merker…
EIKONA 1 Bilde viser Johan Jarnæs og undertegnede
på klippen.
Etter å ha kostet og renset klippen kom det frem noen underlige skrifttegn som var ukjente for Johan Jarnes. (se fotografi eikona 2. og 3) Han fant disse innskriftene sensasjonelle. siden de i første omgang minnet han om bokstaver fra det fønikiske eller det klassiske greske alfabet!! Foruten disse merkelige skrifttegnene fant han 12 sirkulære skålformete groper med diameter fra 4 til 8 cm, samt et bilde som tydeligvis måtte være en båt. Det fantes også diverse andre innskrifter på klippen.
Huggeteknikken bar vitnesbyrd om at disse innskriftene måtte ha sin opprinnelse i mange forskjellige tidsepoker. Foruten de nevnte «skrifttegnene»,
skålgropene og «båten», fant Johan Jarnes en ennå mer besynderlig figur på den samme klippen. Denne figuren minnet i det hele tatt ikke om de 5 nevnte skrifttegnene. Den nedre delen av figuren gjenkjente Jarnes
senere som en «vann \ vinsekk av lær» Det merkelige var imidlertid at det på utsiden av vinsekken var tegnet inn tre parallelle horisontale bølgeliknende streker som tydeligvis skulle forestille vann. Oppe på «sekken»
fantes det et ennå merkeligere tegn som minnet om bokstaven V i det latinske alfabetet. Det mest mystiske i denne figuren var at de 3 parallelle bølgeformete strekene betyr «vann» ifølge de egyptiske hieroglyfene!
Båten var for Johan Jarnes en velkjent tegning på norske og svenske heller / klipper i Østfold og Bohuslän. Huggemerkene var identiske, derved kunne Jarnes fastesette tiden til bronsealderen, 1500 – 2000 f. Kr!
EIKONA 2 & 3, De 5 tegnene
Eikona 5, ”vinsekken”
Eikona 7, Båten.
EN GÅTE:
Jarnæs ble kraftig overrasket! Hva kunne disse innskriftene bety? På den ene siden minnet disse inskripsjonene han om bokstavene i det klassiske greske alfabetet hvis opprinnelse med stor nøyaktighet kan dateres tilbake til ca 750 f. Kr., på denandre siden fantes det klare indikasjoner på at innskriftene var 1000 år eldre!
Hva hendte på Kongsberg før 1623?
Byen ble grunnlagt i 1623 etter at en gjetergutt fant en stor sølvklump.
Gruvedriften med utvinning av sølv gjorde at Kongsberg rask vokste til en by
med ca 10.000 innbyggere. I 1958 var det slutt på sølvforekomstene og gruvene
ble lagt ned. Ifølge den ”alminnelige offentlige oppfattning” hadde ikke
Kongsberg noen historie før 1623. Dette aksepterte imidlertid ikke Johan Jarnæs
og noen venner. De har har de siste 25 år gjort sine egne undersøkelser for om
mulig å fastslå områdets tidligere historie. Blant vennene til Jarnæs fantes
det eksperter i mange disipliner, språk, arkeologi, geologi, astronomi.
Resultatet av disse undersøkelsen har Jarnæs sammenfattet i en bok: ”Før
Kongsberg ble til” Dette er interessant lesning. Det er gjort en mengde funn
både fra bronsealder og ennå tidligere epoker. Det mest oppsiktsvekkende er de
svært mange funnene som fastslår at det var gruvedrift i forhistorisk tid! Det
er meget som tyder på at sølvfeltet på Kongsberg var blant de rikeste i Europa.
Dessuten er sølvet fra Kongsberg det reneste som noensinne er funnet, i
motsetning til sølvet som er utvunnet i Middelhavsområdet som er sterkt
oppblandet med bly.
En annen av de mer oppsiktsvekkende funnene var en gruppe stener som var
omhyggelig plassert etter et astronomisk mønster. Andre slike steinsettinger
var laget etter klare matematiske geometriske mønstre. Det er helt klart at det
dreier seg om en såkalt ”solkalender”. Det er helt klart at befolkningen i
Norge 1500 år f. Kr som var heller primitiv umulig kunne hatt slike kunnskaper.
Denne vitenskapen kjennetegner en høykultur! Hvorfra var da diss kunnskapene
kommet?
Linear A, skrifttegn fra den Minoiske kultur på Kreta!
Jarnes spekulasjon om at tegnene kunne være fra det Greske alfabetet kunne ikke stemme, fordi de i så fall kun ville være konsonanter. Vi vet at klassisk gresk
er et språk som er særdeles rikt på vokaler.
Funnene på klippen ved Langkjern ble gjort i 1987. Gåten ble liggende uløst
helt til 1994. Da kom den Norske språkforskeren Kjell Aarthun til Kongsberg.
Han er kjent i vitenskaplige kretser langt utenfor Norge. Han har blant annet
mottak Vitenskapsakademiets pris for sin forskning på språk og skrift i
Middelhavsområdet og Midtøsten. De første ord som noensinne er skrevet i Norge!
Aarthun fastslo at det dreiet seg om en innskrift i Linear A det Minoiske
skriftsystemet fra Kreta!
Norges første skrevne ord: Aarthun kunne tyde innskriften:
”Det myke og det rene”.
Når det gjaldt den andre merkelige
avbildingen på klippen kunne Aarthun fastslå at det dreiet seg om 2 av de samme hieroglyfiske tegnene som finnes på Faistos disken, ”vinsekken”, nederst, mens det øvre V formede tegnet kalles ”korallen” (De som har kjøpt med seg denne disken som suvenir kan lett kjenne dem igjen!)
I henhold til Aarthuns tydning betyr disse 2 tegnene: ”Plassen for gjester” Det vil si et kultsted til bruk for gjester.
Jarnæs hadde ennå en gåte: Hva skulle så de bølgeliknende linjene på vinsekken
bety? De ”Egyptiske hieroglyfene”. Minoene hadde konstant handelsforbindelse
med Egypt og kunne høyst sannsynlig ha lært seg å forstå deres skrift og språk.
Hieroglyfene betyr ”VANN”, og i de varme Middelhavslandene var rent vann ansett,som en kostbar gave. Selv om Minoene ikke hadde for vane å risse i fjellet slik, som Skandinavene på sine mange kultsteder i form av helleristningsfelt, var
ordet kult ikke noe ukjent begrep for dem. Skandinavenes helleristninger må ha
vært en slags kult for å pålale gudenes gunst.
Det rene og det myke.
Hvem kunne ha skrevet disse ordene på en norsk klippe 2000 år før nordmennene kjente skrivekunsten? Minoene? I så fall, hva gjorde de i Norge? Hva var meningen med disse ordene? Etter Jarnæs oppfattning
hadde begge Aarthuns tydninger en klar mening. Minoene var i bronsealderen
Middelhavets dyktigste handelsfolk. De handlet så vel med Egypt som med
Midtøsten og alle landene i området. En av deres fremste spesialiteter var
handel med metaller, bronse, gull, sølv tinn bly etc. På denne tiden antar mann
at særlig Egypterne som hadde store mengder gull betalte for en vektenhet sølv
med 2 vektenheter gull. På den annen side var det lite sannsynlig at våre
norske forfedre i bronsealderen forstod sølvets verdi. Det var bløtt og kunne
ikke brukes til noe nyttig, det de ønsket var bronse. Slik kunne Minoenes lange
reise ha resultert i en enorm fortjeneste. Det var i sannhet vell vært
bryderiet med å risse inn ordene: WE TU YU PI TI på klippen i Kongsberg. Det
myke og det rene var selvfølgelig sølvet! For denne kostbare varen ønsket
Minoene på samme måte som sine norske ”handelsforbindelser” å takke gudene,
slik som i det gamle ordtaket, ”Når du er i Roma gjør du som Romerne”
Eikona 5 / Bryce list.
viser de 5 skrifttegnene sammenliknet med katalogen (William Bryce) over alle de tegnene som er funnet i Linear A innskrifter. Merk likheten!
Hvordan klarte Minoene og komme seg til Kongsberg og hvordan kunne de vite at det var sølv der?
For de av våre forfedre som levet langs Drammenselven for 3.700 år siden må det ha vært et imponerende syn og se de Minoiske skipene for fulle seil oppover elven! Båtene var minst 35 m lange, og de store tverrseilene, av samme type som Vikingskipene kan ha vært ca 20 meter lange. For befolkingen på denne tiden må skipene ha fortonet seg som enorme! Til sammenligning var Gogstadskipet ca 26 meter! Kommet frem til det som i dag heter Hokksund, ble seilene tatt ned og mannskapet tok årene fatt. De dreiet de oppover sideelven mot Vestfossen. Landet i bronsealderen lå så meget lavere at det var farbar vannvei helt opp til Fiskum, bare 5 km fra det området som i dag er Kongsberg. Fra Fiskum fulgte de kløften frem til målet.
EIKONA 6
Dagens kart viser mulig vannvei til Kongsberg i bronsealderen. Vi vet at Minoene var fremragende sjøfolk som med skipene sine krysset hele Middelhavet. Skipene deres var av en særdeles avansert konstruksjon, utstyrt med kjøl slik at de kunne krysse opp mot vinden. Det har aldri lykkes oss å finne noe vrak av et Minoisk skip. Først i de senere år har vi fått informasjon nokk til å kunne rekonstruere dem med stor sannsynlighet. Det er de pågående utgravningene på Thira, (Santorini) som skaffet oss slik informasjon. De mange store veggmaleriene som her ble avdekket inne i hus som var begravet av lava forestiller flere Minoiske skip som er i ferd med å seile ut fra havnen i Thira. Det største av dem som av arkeologene har fått navnet ”Flotiljen” er bedre bevart enn flesteparten av de Minoiske maleriene som ble funnet i Kretiske palasser, takket være at de ble ”hermetisert” inne i husene av lavaen. Maleriene befinner seg alle i et eget museum som er laget spesielt for disse funnene på Santorini.
Eikona 8 : Flotiljen, Santorini,
Fordi det også finnes flere malerier hvor perspektivene er forskjellige har greske arkeologer kunnet rekonstruere de minoiske skipene. De har også hatt god hjelp av de mange mindre avbildninger som tidligere var funnet på potteskår, keramiske fliser og seglstener. Sammenlikner vi konstruksjonen av de minoiske skipene med dem til de andre sjøfarende nasjonene på Middelhavet i samme epoke, Egypterne og Fønikerne, kan disse ikke måle seg med de minoiske skipene i sjødyktighet og manøvrerbarhet. Historien har undervurdert Minoernes skip fordi hemmeligheten bak deres konstruksjon var gått tapt. Det skulle gå mange år før man igjen skulle kunne fremstille like avanserte skip, faktisk helt opp til vikingene. Det er derfor nærliggende å reflektere nærmere over om Minoerne kanskje kunne ha etterlatt seg noe av sin viten under sitt opphold i Skandinavia. Vi har derfor god grunn til å anta at skipene deres ikke stod teknisk tilbake for de vikingskipene man hadde ca 2000 år senere. Vi vet at Vikingene seilte over alt med disse, til og med til Amerika som de oppdaget 500 år før Colombos!
Eikona 10 Norsk Vikinskip
Takket være sine ekstremt sjødyktige og manøvrerbare skip hadde Minoene fullstendig herredømme på havet i hele denne epoken. De klarte å forsvare Kretas lange kyst uten å anlegge kystfestninger. Dette herredømmet ble brutt av den store ”sunamien” som var et resultat i vulkanutbruddet på Thira. Dette var
begynnelsen til slutten for den minoiske sivilisasjon. Minoenes arvtakere,
Fønikerne, som blant annet overtok handelen på Egypt var som Minoene et
handelsfolk. Selv om de hadde langt mindre avanserte skip er det bevist over
enhver tvil at Fønikerne kom til Cornwall i England hvor de bland annet
engasjerte seg i gruvedrift. Det er sannsynlig at Minoene, på samme måte som Vikingene brukte solkompass for å navigere skipene sine. Det ville derfor ikke forbause meg om fremtidig forskning vil komme frem til at Minoene faktisk var i Amerika 3000 år før Columbus! Dette er den eneste plausible forklaringen vi kan komme opp med for å forstå det faktum at det i egyptiske mumier er funnet klare spor av kokain, et stoff som vi med sikkerhet kun fantes i Syd – Amerika på denne tiden.
Sølvet fra Kongsberg har en renhetsgrad som var meget høyere enn det sølvet som ble utvunnet i Middelshavslandene. Dette inneholdt mer bly. Gjenstander fremstillet av sølv fra Kongsberg fremstår derfor med en
helt annen glans. Da Napoleon returnerte fra Egypt hadde han med seg blant
annet en stor sølvskatt. Enkelte av disse gjenstandene stråler med en helt
annen glans enn sølvet fra Middelhavslandene som er matt. Analyser gjort av
Museet Louvre beviser imidlertid ikke at sølvet stammer fra Kongsberg da
Minoene hadde for vane å blande opp metallene sine, men av samme grunn kan det heller ikke motbevises!
Kan vi bevise:
At Minoene virkelig var i Norge?
At det ble funnet sølv på Kongsberg før 1623?
At Aarthuns tydning av de minoiske skrifttegnene, linear A er korrekt?
http://www.aftenposten.no/kul_und/article257199.ece
Det er nå 9 år siden jeg ble ”involvert” i denne saken. Årsaken kan du se på linken over som representerer er artikkel i Aftenposte. Artikkelen fikk hele det arkeologiske – vitenskapelige – akademiske miljøet i Norge til å gå amok! Alle ropte ”Korsfest korsfest!! Man mente at folk som Johan Jarnæs burde vært innesperret! En ”vitenskapelig ”overkikador viste til et tilfelle i Telemark hvor en person hadde funnet liknende innskrifter på en fjellvegg. Da finneren var anset som en ”bygdeorginal hadde man klart å få ham innesperret, samtidig som de nevnte tegnene ble hugget bort fra fjellveggen, for å forhindre at det ikke skulle
sette griller i hodet på likesinnede! Dette står for norsk arkeologi i et
nøtteskal!
Jeg har alltid interessert meg for temaet så det var helt naturlig for meg å følge opp. Svært mange trakk den gangen på skuldrene og ristet på hodet ved tanken på at MINOERE skulle ha reist til Kongsberg. Jeg måtte innrømme over for meg selv at jeg ikke hadde meget å fare med annet enn selve skrifttegnene, om disse virkelig var ekte. På denne tiden var jeg også skeptisk til Aarthun.
Etter å ha foretatt mange undersøkelser, fikk jeg våren 2005 uventet hjelp fra vårt naboland Sverige. Det viser seg at en svensk arkeolog, Oscar Montelius fikk denne ideen.for nærmere 100 år siden. Selv om han ikke
øyeblikkelig ble akseptert, tente han en interesse som har opptatt svenske
arkeologer siden.
Våren 2005 kom det ut en bok på Oxford University Press:
”The Rise of Bronze Age Society”
Forfattere: Kristian Kristiansen, professor i
arkeologi ved Gøteborg Universitet, og Thomas B. Larsson, professor i arkeologi
ved Umeå Universitet. ISBN: 0-521-60466-4
Begge hadde i en årrekke vært opptatte av temaet før de fikk anledning til å starte mer inngående forskning som skulle komme til å vare i hele 6 år.
De to arkeologene hadde i løpet av de 6 årene undersøkelsen varte undersøkt flere tusen tekster og gjenstander, i særdeleshet de mange helleristningene som
finnes i Sverige, så vel som i Norge, i Østfold fylke like ved Svenskegrensen.
De to professorene hadde god hjelp fra alle svenske universiteter samt fra
Sveriges Radio som i en årrekke hadde laget programserien ”Stenristerna”. I
denne programserien ble folk flest opplært og motivert til å oppdage
fortidsminner, noe som resultere i en mengde interessante funn. Sammenfatning av undersøkelsen:
I bronsealderen oppstod det ganske plutselig i Syd – Skandinavia en høykultur med klar påvirkning fra landene rundt Egeerhavet, først MINOERNE, senere Mykenerne og de klassiske Grekere. Undersøkelsen konkluderer med at ikke bare måtte disse folkene ha besøkt Syd-Skandinavia, men det var også sannsynlig at det resulterte i at folk herfra også besøkte de sydlige landene i en periode som skulle komme til å vare i 1000 år! I følge Kristiansen er det også i Sverige funnet innskrifter i både minoisk og Mykensk skrift, linear A og B!
Mens denne oppfatningen har vært vanlig i svenske og danske arkeologiske kretser i lang tid, går deres norske kolleger fullstendig fra konseptene slik at de får helt ”bakoversveis” bare av tanken! Derfor har denne revolusjonerende avhandlingen gått upåaktet hen i Norge, selv om sannheten er at vi i nær fremtid må skrive om våre historiebøker! Disse undersøkelsene forklarer de mange funnene til Jarnæs på Kongsberg, inne i områder hvor det finnes gamle sølvgruver og funn av astronomisk og matematisk art, som antyder tilstedeværelsen av en høykultur.
Vi har i flere europeiske land vitnesbyrd om gruvedrift i forhistorisk tid. Jeg har selv sammen med Jarnæs besøkt en del av området rundt Kongsberg og fotografert en del av det som Jarnæs mener er rester etter forhistorisk gruvedrift. De bildene jeg tok er nærmest identiske med tilsvarende funn i Syd – Spania og i Serbia.
Det karakteristiske er at sølvet var i ren tilstand og lå åpent i dagen i
malmårer i overflaten. Det kunne ikke overses. Så snart forekomsten var tømt, forseglet man hullet ved å fylle igjen med gråsteinen man hadde fjernet. Dette var helt ny kunnskap. Ingen hadde tenkt i de baner før i det norske arkeologiske miljøet.
Noen yngre, mer kunnskapsrike og mindre
fordomsfulle norske arkeologer ønsket en grundigere undersøkelse av disse
funnene på Kongsberg. Disse yngre forskere gikk i bresjen for å avholde et
seminar 30-31 mai 2007, under ledelse av Riksantikvaren i Oslo, med
internasjonal deltagelse for å samle kunnskap fra denne type arkeologi, ukjent
i Norge, fra kontinentet. Dessverre har motkrefter innen det arkeologiske
miljøet og hos Riksantikvaren, som ikke ønsker innsyn i denne nye funntypen i
Kongsberg-området motarbeidet initiativet innenfra. Resultatet er at fokus
dreies vekk fra den opprinnelige problemstillingen:
”Kulturminner av ukjent art og alder på Kongsberg”
til å dreie seg om det alle kjenner til, nemlig Kongsbergs sølvverkshistorie etter 1623. Til det trenger man ikke noe seminar, det er bare å slå opp i leksika etc. De som trekker i trådene her, er åpenbart eldre arkeologer fremdeles forsker på den måten de alltid har gjort:
Fra hver sin egen lille bås hvor de ikke gidder å kikke inntil naboen, langt
mindre til en sivilisasjon som oppstod årtusener før DERES tidsregning startet.
Det siste i denne utviklingen er at Riksantikvaren likevel vil gjennomføre
seminaret. Man vil imidlertid bruke mesteparten av tiden til å ”gjennomgå den
etablerte historien” Noen av Jarnæs funn får en viss oppmerksomhet, men de minoiske funnene blir for kontroversielt.
Det eneste jeg har kunnet finne ut, er at man setter ”kollegiale hensyn” til dem
som har nedlagt sitt livsverk i det gamle ”vedtaket” om at ”Kongsberg ikke har
noen historie før 1623”,
over den faktiske sannhet! For meg som utenforstående er det uforståelig at det
skal være så stor forskjell på forskningsmiljøet innefor de Nordiske land!
(De som eventuelt måtte ønsker å vite noe mer om funnene på Kongsberg, Linear A-innskriften på helleristningsfeltet, og deres tilknytning til det minoiske
Kreta, kan lese om dem i hans bok ”Før Kongsberg ble til”, ISBN 82-995158-0-7,
Kronos media forlag.)Link til Johan Jarnæs egen blogg http://jarnaes.wordpress.com/
.
Eikona9 viser en helleristning i
Østfold. I sin undersøkelse hevder professorene Kristiansen og Larsson at disse
tegningene forestiller skip fra Middelhavslandene.
Det finnes flere som hevder at de har tydet den Minoiske Linear – A skriften. Problemet for den som ønsker å påta seg denne oppgaven er at man ikke har svært meget materiale til sin rådighet. Minoene skrev med penn på ark eller ruller av papyrus som de kjøpte av egypterne. Det som er bevart opp til vår tid er bare fragmenter av mer ”formelle” innskrifter som ble risset inn på leirtavler, hugget inn på fragmenter av bygninger, keramikkfliser eller risset inn på smykker av gull. De største og mest interessante innskriftene finnes faktisk på slike gullsmykker. De fleste av disse innskriftene er mer eller mindre ødelagt. Tilsamen har vi bare ca 80 fragmenter med linear A som er store nok til å gi mening. Se bilde ”zachros L-Aw” fra det arkeologiske museet i Sitia. Her finnes den største samlingen av Linear A – som noensinne er funnet. Disse kommer fra det 4 Kretiske palasset, Zachros, helt øst på Kreta. De 2 franske forskerne Olivier* (se nedenfor, gullnålen i Agios Nikolaos) og Goddard utga i 1975 en katalog over alle de innskrifter i Minoisk linear A som var funnet inntil da. Den engelske tegneren William Brice har tatt for seg hvert enkelt tegn, til sammen 121 stk. I hans bok ”Brice katalog” beskriver han alle tegnene i Linear A listet opp sammen med alle varianter. Du behøver ikke være ekspert for å se overensstemmelsen mellom innskriften fra Kongsberg og tegnene i Brice katalog når du tenker på at disse er hugget med stein! I tillegg til dette har vi ”Faistos – disken” som inneholder 242 hieroglyfiske (billedskrift) tegn. Det er sannsynlig at Linear A er ”håndskrift versjonen” av den hieroglyfiske skriften på Faistos – disken. Den andre skrifttypen, vi kaller den Linear B, som det ble funnet flere hundre av blant annet på Knossos ble tidlig på 50 tallet tydet av den engelske kodeeksperten Michael Ventris i samarbeid med den engelske
språkforskeren John Chadwick. Språket i den ”yngste” av disse skrifttypene,
Linear B viste seg å være den eldste utgaven av det greske språk vi kjenner
til. Både linear A og B er stavelsesskrift, det vil si at et tegn representerer
en stavelse med en konsonant og en vokal, eller bare en vokal. Det å skulle
tyde en slik innskrift i ut ukjent skriftsystem er nærmest en håpløs oppgave
når også språket er ukjent. Tenk deg at du har EN likning med 2 ukjente! (De
egyptiske hieroglyfene kunne tydes fordi Napoleons soldater fant ”Rosette –
Stenen” en sten med samme innskrift på 3 språk).Michael Ventris var en militær
kodeekspert som tilbrakte krigen med å knekke tyskernes koder. Han klarte til
slutt å tyde Linear B fordi han hadde et enormt materiale til sin rådighet, det
finnes flere hundre leirtavler med Linear B. Da Ventris fikk for seg at språket
måtte være gresk, falt bitene på plass, men ingen trodde på ham! Dette var i
1953. Det arkeologiske miljøet ropte også den gangen ”Korsfest” Årsaken var at
Ventris hadde begått ”majestetsforbrytelse” ved å motsi den kretiske arkeologis
”godfather” sir Arthur Evans.
Tro ikke det du leser i turistbrosjyrene, der det står at det var Arthur Evans som oppdaget Knossos! Det var Kreteren Kalokerini, en foretningsmann fra Iraklio med stor forkjærlighet for historie og arkeologi. Knossos var ikke noe ”å oppdage” alle visste hvor det lå. Kalokerini begynte utgravningene ca 1875. Han gravet frem alle de store forråds – kamrene, de med de store krukkene, noe av det første du ser når du kommer inn på selve palassområdet. Det var da Evans fikk høre om Kalokerinis utgravninger at han reiste til Kreta, men arbeidet hadde stoppet opp på grunn av tyrkerne som den gangen var herrer over Kreta. De tyrkiske landeierne forlangte så mange penger at ikke engang Evans’ s pengesekker var
store nok. Da Kreta ble fritt ca 1900 (Det var faktisk selvstendig stat helt
til 1918) innfant Evans seg på riktig sted til riktig tid slik at han fikk
kjøpt hele landområdet. Resten av historien kjenner vi, Evans gravet frem en stor del av Knossos, men det var ingen kontroll med arbeidet, Evans var ”enehersker” han gjorde som han ville.
Ingen vet med sikkerhet hva han fant! Som et eksempel kan jeg nevne at det på
1930 tallet dukket opp en vakker gullnål. (se bildet gullnål org) på et
antikkmarked i Brussel!!! (Nålen kan kun stamme fra Knossos, hvordan havnet den der?)Nålen ble heldigvis oppdaget av den franske skriftforskeren Olivier (en av forfatterne til ovenfor nevnt litteratur) Han kjøpte nålen og forærte den til
det arkeologiske museet her i Agios Nikolaos! Nålen er på baksiden inngravert
med 18 Linear A tegn! (Denne gullnålen har sin egen historie! Den kommer i en senere artikkel!) Allerede i de første årene etter at utgravningene på
Knossos var kommet i gang hadde Arthur Evans opphøyet seg selv til en slags
”overkikkador”. Den som våget å motsi Arthur Evans ble utstøtt av det gode
selskap. Dette satte forskningen tilbake mange år.
Fordi Arthur Evans kategorisk hadde motsatt seg at språket i Linear B skulle være gresk var det ingen som våget å påstå noe annet, selv mange år etter Evans død!! Ingen ville trodd på Michael Ventris om han ikke hadde fått støtte av sin kjente landsmann, språkforskeren John Chadwick. Som professor ved Oxford Universitetet hadde Chadwick den tyngden som skulle til for å skjære igjennom innvendingene. Inspirert av Schliermans mange gullfunn i forbindelse med utgravninger i Troya og Mykene måtte også Evans ha vært besatt av tanken på gull! Han ødela derfor svært meget ved sin til dels brutale amatørmessige fremgangsmåte. Det verste han gjorde er etter min oppfattning å ødelegge flere hundre leirtavler med minoisk skrift. (Mange av dem kan ha vært Linear A) De ble ødelagt av et kraftig regnskyll fordi Evans ikke hadde beskyttet dem mot været!
I motsetning til Ventris kom Aarthun til at språket i Linear A IKKE kunne være gresk! Han hadde aldri tatt mål av seg til å tyde denne skriften inntil han en dag mottok et postkort med bilde av Faistos – disken. Aarthun hadde da i 40 år
beskjeftiget seg med forskning på semittiske språk, noe som han hadde høstet
stor internasjonal anerkjennelse for. Han gjenkjente derfor de fleste av
billedtegnene på disken. Han konkluderte med at språket var en tidlig versjon
av et syd – semittisk språk, et tidlig arabisk. Minoene var ikke grekere, de
var orientalere! Dette støttes av antropologiske undersøkelser som ble foretatt
så tidlig som 1918 på skjeletter fra minoiske og mykenske graver.
Sett i lys av det vi i dag vet, er dette logisk. Minoerne kom østfra, de grunnla den Minoiske sivilisasjonen på Kreta, en sivilisasjon som varte nesten 1500 år. I denne perioden var det ikke krig i området! De skriftene som finnes i Aarthuns
oversettelser gir vitnesbyrd om en usedvanlig høyt utviklet sivilisasjon. De
hadde både ordninger for sosial omsorg og forsikring! De som har besøkt Knossos har fått et innblikk Minoenes avanserte sanitærsystem med vann og kloakk! En svensk bekjent, Lotta som var reisleder på Kreta i mange år opplevet følgende:
I et skandinavisk reisefølge var det en mann som viste usedvanlig interesse for
kloakksystemet, han studerte kloakkrørene inngående før han spurte Lotta:
Påstår du at disse kloakkrørene er 3.800 år gamle? Da Lotta svarte bekreftende kom det fra mannen: Det er umulig! Dette er Höganes patent fra 1922!!
Den minoiske sivilisasjonen er en av historiens største mysterier. Den gikk til grunne etter at flåten deres ble ødelagt i sunamien som oppstod ved utbruddet på Santorini. Da ble de et lett bytte for fastlandsgrekere, Mykenerne. De ødela den minoiske kulturen, men de overtok skriftsystemet deres, Linear A som de tilpasset gresk språk, dermed oppstod den skriften vi kaller Linear B.
Da vi hittil bare har funnet et fåtall av skriftene i Linear A vet vi alt for lite om
Minoerne. Håpet er at pågående utgravninger, først og fremst på Santorini vil
bringe oss mer materiale. Dere som besøker Kreta, tenk på dette neste gang dere
kommer for å besøke oss: Dere trår på hellig jord! Her stod vår vestlige
sivilisasjons vugge!
Etterskrift Forhistoriske forbindelse Norge – Kreta.
Aartuns tydning er omstridt. De var også alle tydninger av forhistoriske skriftsystem! Det er gått mer enn 60 år siden Ventris tydet Linear B, men det finnes fremdeles enkelte tvilere, særlig blant etterkommere av Evans og deres venner!!! Det var ikke bedre med tydningen av Egyptiske hieroglyfer og kileskrift. Det hele gikk upåaktet hen til å begynne med før noen begynte å protestere. I tilfellet Champoleon og hieroglyfene mottok han til og med alvorlige trusler, især fra kirkelig hold. De egyptiske skriftene inneholdt for mange fakta som ikke var i overenstemmelse med Bibelen. En annen årsak til dette kan
finnes i den måten denne forskingen foregår på. Som regel sitter det
individuelle forskere i hver sin lille bås og vokter om hvert sitt livsverk,
det samme livsverk som smuldrer bort om noen andre skulle komme før i mål.
Ventris er den eneste som arbeidet åpenlyst. Han sirkulerte regelmessig
informasjon til alle sine kolleger om hvor han befant seg i ”sporet”. Allikevel
møtte han en kompakt storm av motstand da resultatet kom på bordet. Hadde det ikke vært for den hjelp han fikk fra John Chadwick hadde man neppe den dag i dag trodd på Ventris! Stridens eple er følgende:
Man har funnet frem til at ca 90 % av tegnene i Linear A innskriftene også forekommer i Linear B. Hva så med lydverdiene? De fleste seriøse forskere er i dag enige om en ting: Språket er ikke gresk. Det er foreslått: Huerrian, Uertian, Luvian, foruten semittiske varianter, Vest – Semittisk (Cyrus Gordon) og Syd –
Semittisk (Aartun). De første språkene stammer fra mindre sivilisasjoner som
kom fra områdene i Mesopotamia og slo seg ned i det området som i dag er
Tyrkia. Det er et åpent spørsmål om disse sivilisasjonene var av et format som
kunne være opphav til den Minoiske sivilisasjon. Tidsskjemaet stemmer også
dårlig da de eldste minoiske utgravningene, Mochlos og Vasiliki på Østkreta kan
dateres tilbake til 2.500 f.Kr, dvs ikke så langt unne Ceopspyramiden i tid!
Aartuns har skrevet 2 bøker om
dechiffreringen: Die Minoische Schrift, Sprache und texte. Band I (1992)
Og Band II (1997). Den
første med beskrivelse av gangen i dechiffreringen av Linear A og hieroglyfene
(tydningen begynte altså med hieroglyfene – så viste det seg at språket som kom
ut, gammel sydarabisk også var språket bak Linear A).. Bind II har presentasjon
og oversettelse av samtlige skrifttavler funnet til da. Utgiver er det
prestisjetunge vitenskapelige forlag Harrassowitz i Wiesbaden. Aartun fikk
kongens fortjeneste medalje i gull i2001, for å ha tydet den minoiske
språkgåten, etter anbefaling fra Det norske vitenskapsakademi.
Fra Aartuns bok om Phaistos disken
Aartun bruker til sammen 1500 sider på å underbygge sine tydninger. Han har en fullstendig grammatikk så vell som et vokabular for det minoiske språk.
Etter å ha lest alle innvendingene mot Aartuns besluttet jeg meg til å lese avhandlingen.
Kongsberg-innskriften, trolig fra ca. 1700 f. Kr.,
inneholder en variant av Linear A-tegnet for pi, som første gang ble publisert
av Aartun i 1992, mens innskriften på Kongsberg ble funnet i 1987 og publisert
i det lokalhistoriske tidsskriftet Langs Lågen i 1988, som en innskrift med
mulige oldgreske bokstaver på et helleristningsfelt! Aartun løste skriftgåten
da han kom til stedet i 1994. Det nærmest utrolige, er at denne korte
innskriften på Kongsberg, med tegnene we tu yu pi ti er, etter mitt
skjønn, et klart bevis på at Aartuns dechiffrering av minoisk skrift og språk
er korrekt: Når tegnene, som er blitt kakket med en stein inn i fjellet,
samsvarer fullstendig, ett for ett, med de respektive Linear A-tegn i Brice’s
liste, og de to ordene som da kommer frem danner to forståelige ord som
gjenfinnes i det arabiske vokabular og som logisk hører sammen, både innbyrdes
og sett i lys av sølvgruvene i nærheten og Minoenes jakt på edle metaller og
handel i middelhavsområdet, kan det ikke dreie seg om tilfeldigheter. Dette
hadde ikke vært mulig hvis ikke Aartun faktisk hadde knekket den minoiske
språkgåten.-
Ved en tilfeldighet hadde jeg oppdaget at dialekten i en fjellandsby, Anogia inneholdt ord som jeg mente ikke kunne være av gresk opprinnelse. Jeg fikk dette bekreftet da jeg
overhørte en samtale mellom min Anogia venn Antonis og hans bror en dag jeg
besøkte hans taverna Ofou to Lo, her i Agios Nikolaos. Jeg forstod svært lite
av det som ble sagt. Det gjorde heller ikke kundene på nabobordet som viste seg
å være to greske språkforskere fra universitetet i Thessaloniki. Vi kom i
snakk. Jeg fikk Antonis til å skrive ned de ordene fra dialekten sin som var
ulik moderne gresk. I første omgang kom det 16 ord. I fellesskap klarte vi å
identifisere 5 av dem som tyrkisk og italiensk. De andre ordene var ukjent for
mine naboer fra Thessaloniki. Nå hadde jeg sjansen til å stille Aartun på
prøve. Jeg sendte ham alle ordene uten min venn Antonis s oversettelse.
Jeg må innrømme at jeg var imponert da ordene kom tilbake
fra Aartun med riktig oversettelse! Alle ordene var arabiske, 4 av dem stod til og med i hans minoiske vokabular! Anogia er en liten by som ligger rett opp for Knossos, mot fjellkjeden Psiloritis. Det er flere minoiske funn fra dette området. Byen har vært isolert helt til 1930 tallet da de fikk den første veien. Jeg undersøker fortsatt denne merkelige dialekten, men jeg må gå forsiktig til verks, Antonis ble rasende over tanken på at han skulle være araber! Ikke mer hjelp å få der! Søker kontakter med e-mail. Jeg er frarådet å besøke Anogia. Her hersker fremdeles Vendettaen.
Politiet i Heraklion tørr ikke besøke byen. Folk blir skutt i bakgatene! De advarer meg mot å dra dit, særlig om det skulle komme ut at jeg mener de er arabere!
Eksempel på et av ordene: ”Ofou to lo”, navn på Antonis taverna, anogiansk dialekt. To lo er gresk, tou leo, betyr: sier jeg deg Ordet Ofou var ukjent av mine greske venner samt språkfolkene fra Thessaloniki.
Antonis: Ofou er Anogia dialekt, det er ikke et ord men et utrop, tilsvarende norsk Ahhhhhh, ooooooo, som du sier når du pluttselig blir stillet over for noe vakkert, skjønt, deilig.
Aartun: Ofou er et
gammelarabisk navn på en plante som vokser i Midtøsten, den lukter så godt at
når folk lukter på den må de uttrykke: ahhhh, ooooooo!!!!
Ordet ”Ofou to Lo” var bare 1 eksempel, jeg har i alt 16 ord fra Anogia. Her i området har jeg ikke funnet semittiske ord. Men jeg vet det finnes andre steder. En engelsk forsker, J.D.S Pendelbury fikk den samme ideen på 1930 tallet. I sin første bok utgitt 1939 lister han opp flere sider med ord som ikke er greske. Flere av disse kan være minoiske. Dette er liikevel ikke noe bevis på at Minoerne var et semittisk folk. Kreta var på den tiden et multikulturelt multinasjonalt samfunn, derfor er det ikke rart at det finnes arabiske ord. Boken var resultat av mange års forskning. Vi vet at Pendelbury fant meget mer senere, men uheldigvis kom krigen og Pendelbury som slåss sammen med Kreterne mot Tyskerne ble drept i en kamphandling. Alle sine funn bar han med seg i en notisbok. Denne ble ødelagt av de tyskerne som fant ham, de trodde det var en heimelig kodebok!
Etterskrift 2.
Det prestisjetunge Stanford Institute utgav februar 2007 en rapport laget på oppdrag av The Archaeological society of USA Undersøkelsen benytter den nye teknologien med molekylær DNA forretatt på ben samlet fra ulike utgravninger i Middelhavsområdet og Skandinavia. I korthet viser resultatet til at minoerne
etter all sansynelighet kommer fra et område mellom det som i dag er Irak -Iran. Det ble funnet tilstrekkelig minoisk arvemateriale til å underbygge besøk i Skandinavia i bronsealderen.
I 2009 utgav franskmannen Hubert la Marleen bok hvor han hevder å ha tydet den minoiske skriften Linear A. Språket er Euro Sandskritt. Dette stemmer med den geografiske beliggenheten i Stanfords raport. Tydningen til La Marle som alle andre forsøk fremdeles omstridt.
Alle som jobber med saken bruker en webside som redigeres av professor Younger Kansas University.
http://people.ku.edu/~jyounger/LinearA/
Forfatteren med kopi av de 5 minoiske skrifttegnene.
Link til Johan Jarnæs egen blogg. http://jarnaes.wordpress.com/
En oppsumering:
”Slaget om Kongsberg.”
Det er gått over 20 år siden Jarnæs fant innskriftene på klippen. Da jeg kom inni bildet etter å ha lest Aftenposten januar 2002 satte jeg meg først å fremst
ned for å prøve å forstå. Jarnæs sine oppdagelser har mange aspekter.
1.Funn av steinsettinger i astronomisk orden mm. Dette indikerer
tilstedeværelsen av en høykultur på en tid da slik kunnskap ikke skulle finnes i Norge.
2. Rester av forhistorisk gruvedrift.
3. Innskriftene på klippen. Dette på et sted som i henhold til ”den
etablerte oppfattning” ikke hadde noen historie før 1623 da en gjetergutt fant en sølvklump. Jeg presiserer at ”Slaget om Kongsberg” er helt og holdent min personlige oppfattning av saken siden den dagen jeg ble involvert! Tittelen ”Slaget om Kongsberg” står helt og holdent for min regning. Da Jarnæs offentliggjorde funnene ble det ”bråk”! (for å si det mildt.) Den første arkeologen
fra ”Oldsaksamlingen” som kom på banen var full av ungdom og entusiasme. Han erklærte omgående at han på grunnlag av huggemerkene kunne fastslå
at skålgropene og noen de eldste innskriftene måtte være fra bronsealderen. Da dette kom ut i pressen ble det ”liv i leieren”. Den unge
entusiastiske arkeologens sjef rykket omgående ut og tvang ham til å avsanne
denne påstanden som var tøys og tøv fra ende til annen. I mellomtiden hadde
Jarnæs fått en uttalelse fra det greske kulturdepartementet om at skrifttegnene
kunne være av gresk opprinnelse. Så stor innflytelse hadde sjefen for Oldsaksamlingen at han omgående ”gjennom sine kanaler” fikk
det greske kulturdepartementet til å trekke tilbake opplysningen om at
skrifttegnene kunne være av gresk opprinnelse. Nå ble det helt klart
at tegnene var latinske bokstaver. Verken mer eller mindre. Alle steinsettingene
var rent tilfeldige og var ikke av historisk betydning. Flere av disse er
siden ødelagt, hvorfor? Det som Jarnæs hevdet var spor av gruvedrift var ganske enkelt folk fra sølvverket som hadde prøvehugget for å lete etter nye sølvforekomster.
Jarnæs bør sperres inne! Fylkeskonservator Helgem.Jeg forsøkte å få
kontakt med de ”involverte” parter. Hos fylkeskonservatoren
i Buskerud fikk jeg etablert en god kontakt da jeg fortalte at jeg var en
freelance journalist som ville skrive om saken. Fylkeskonservatoren
var en av dem som likte å prate! Jeg hadde mange samtaler med ham. Her er en konsentrert rapport:
Johan Jarnæs hadde
kostet ham (fylkeskonservatoren) ”år av sitt liv”. Han, (Jarnæs) burde egentlig vært innesperret!
Her kommer den historien jeg har fortalt tidligere i teksten,
Et tragisk monument over norsk arkeologi:
Hans kollega i nabofylket Telemark hadde
hatt større hell med seg. Det ble oppdaget liknende skrift tegn på en
bergvegg, men finneren som påstod at bokstavene var fønikiske, var en i de
flestes oppfattning en ”bygdetulling”, derfor var det en enkel sak å få ham
sperret inne.
En dødsdom over norsk arkeologi:
Fylkeskonservatoren fikk deretter hugget bort merkene før de skulle ”sette griller i hode på likesinnede”!
Detteskjedde i slutten av 30 årene, like før den 2. verdenskrig.
For meg er denne historien en knusende dom over mentaliteten i norsk arkeologi!
Heller ødelegge noe som kan være et uvurderlig fortidsminne om det er i konflikt med en enkeltpersons etablerte oppfatning enn å søke sannheten! Etter flere samtaler med fylkeskonservatoren begynte jeg etter hvert å forstå motivet. Noen ”foregangsmenn” ved sølvverksmuseet hadde nedlagt sitt livsverk i Sølvverkets historie. Om det nå skulle
vise seg at Jarnæs hadde rett, det vil si at Kongsberg HADDE en historie før
1623,
”ville dette livsverket styrte i grus!”
Han brukte faktiskdette uttrykket Rent ille ville det være om det skulle ha vært utvinning av sølv i bronsealderen! Om det nå skulle vise seg at Kongsberg hadde hatt besøk av Minoere for mer enn 3500 år siden ville katastrofen være fullkommen!
Jeg har selv besøkt
funnstedene sammen med Jarnæs og tatt en rekke bilder. Jeg har aldri utgitt
meg for å være gruveekspert, men det var ikke vanskelig å sammenlikne med
bildene Jarnæs hadde vist meg fra utenlandske nettsteder i Jugoslavia Østerrike
og Spania. Jeg har aldri vært i tvil om at mange av disse stedene er rester etter forhistorisk gruvedrift. Ville de ikke vært ganske merkelig om sølvet som i 1623 ble funnet helt i overflaten skulle kunne ligget der i tusener av år uten å ha bli oppdaget før 1623 som ”opplest og vedtatt”? Det skulle gå mange
år, nærmere 20 med påtrykk fra Jarnæs før han med hjelp av unge mer fordomsfrie arkeologer fikk Riksantikvaren til å holde et seminar om funnene på Kongsberg med internasjonal deltagelse.
Jeg har siden hatt kontakt med en av deltagerne fra Sveige som kunne fortelle at de fleste av de utenlandske deltagerne var av den klare overbevisning at flere av Jarnæs’s funn meget vell kunne være rester av forhistorisk gruvedrift. Disse rettet også kritikk mot de lokale arkeologiske myndigheter som ikke hadde sørget for bedre sikring av funnstedene slik at ikke så meget hadde blitt ødelagt. Det var også kritikkverdig at ikke videre undersøkelser hadde kommet i gang tidligere .Riksantikvaren lovet videre undersøkelser etter dette seminaret.
Bakstreversk vitenskap.
Hvorfor denne ”bakstreverske holdningen blant norske arkeologer? Slik som jeg har hatt muligheten til å observere er de mer opptatt av ”sin personlige prestisje i forbindelse med SITT personlige prosjekt. Arkeologien er en ”langsom” vitenskap. Det er lett å ”gro fast” på en slik måte at en ser det som om ”livsverket går i grus dersom andre på et senere tidspunkt skulle kunne komme til å ha andre oppfatninger en ”den etablerte” selv om dette skyldes at ny informasjon på et senere tidspunkt er kommet på bordet! (Vi har flere dokumenter på et merkelig adferdsmønster blandt folk sombeskjeftiger seg med denne materien. Se art. Phaistos Disk) Dette er antagelig ”et produkt av den rigorøse fremgangsmåten” som er arkeologiens uskrevne lovverk! Om du finner noe har du ikke lov å publisere det før du har sendt det ut på ”høring” til andre kolleger. Bare det at om ikke alle er 100 % enige kan det lett gå 100 år før andre får vite
det dersom ikke alle er enige, det er de sjelden om det går på tvers av deres
oppfattning! Aartun fortalte meg at det var en av grunnene til at han var «uglesett»
Aartun: «Jeg er en mann på over 80 år! Jeg har valget mellom å publisere NÅ eller aldri!” Hva du enn mener om Aartuns arbeider så har han et viktig moment her! Ved hjelp av denne rigorøse prosedyren bremses vitenskapens fremdrift effektivt opp.
Gubbevelde.
Her ligger også meget i ansienniteten! Det virker som det er en uskrevet lov at en yngre vitenskapsmann aldri vil våge å motsi en eldre kollega slik at det kunne oppstå en risiko for dennes ”livsverk”! Uansett hvor håndgripelig
bevismateriale han enn måtte ha!
Kollegiale hensyn syntes å ha prioritet langt
foran sannheten!
Jeg har tidligere fortalt om diskusjonen med en av de mest aktive arkeologene her, Sandy McGilliavary. Da jeg antydet at arkeologien kanskje var like mye politikk som vitenskap svarte han: Du tar helt feil, det er 95 % politikk og 5 % vitenskap. Jeg tror heldigvis dette ikke alltid er så ille. De fleste av de arkeologene jeg har blitt kjent med på Kreta gir meg ikke et slikt inntrykk. Problemene i her i Hellas kommer ikke fra vitenskapen men fra byråkratene. Jeg tror det er verre i Norge enn andre steder. Misunnelse finnes over alt, men det er hevdet at i Norge er misunnelsen sterkere enn kjønnsdriften! Selv om vi snart får
vite sannheten om funnene på Kongsberg vil vi neppe få vite hvordan, eventuelt
HVEM som ødela mange av funnene. Vi kan bare håpe at det skyltes udugelighet og at det ikke ble gjort med hensikt slik som i den tragiske historien fra
Telemark!
Arkeologien har i mellomtiden fått nye ”verktøy”. Flere
av dem er nedarvet fra medisinen slik som skanning, av utgravingsområder og DNA
analyser av opp til 5000 år gamle benrester. I februar 2007 kom det ut en rapport fra det prestisjetunge «Stanford Research» foretatt for det samme
instituttet, Archaieological Institute of America. Man har benyttet den
nye «molekylære» teknologien, se:
http://biologi.uio.no/zool/hagelberg/
http://www.apollon.uio.no/vis/art/2007_1/Artikler/hagelberg
Ved hjelp av denne teknologien kan en få frem DNA analyser på 5000 år gamle benrester.
Rapporten konkluderer med at analyser av DNA i Sydskandinavia underbygger teoriene i boken: «The Rise of Bronze Age Society»! Boken ble ble tildelt utmerkelsen: ”BOOK OF THE YEAR” av Archaeological Institute of Americas 2006. Da er det også konstatert at også Jarnæs har rett!
Fra Hellas ledende dagsavis Kathemerini:
DNA sheds light on Minoans
Crete’s fabled Minoan civilization was built by people from Anatolia,
according to a new study by Greek and foreign scientists that disputes an
earlier theory that said the Minoans’ forefathers had come from Africa .
The new study – a collaboration by experts in Greece , the USA , Canada , Russia and Turkey – drew its conclusions from the DNA analysis of 193 men from Crete and another 171 from former neolithic colonies in central and northern Greece . The results show that the country’s neolithic population came to Greece by sea from Anatolia – modern-day Iran, Iraq and Syria – and not from Africa as maintained by US scholar Martin Bernal. The DNA analysis indicates that the arrival of neolithic man in Greece from Anatolia coincided with the social and cultural upsurge that led to the birth of the Minoan civilization, Constantinos Triantafyllidis of Thessaloniki ’s Aristotle University told Kathimerini.
“Until now we only had the archaeological evidence – now we have genetic data
too and we can date the DNA,” he said.
Slaget om Kongsberg Sluttfasen
Mange med meg venter på sannheten, men det må også være lov å ønske at den mentaliteten som har regjert norsk arkeologi i lengre tid får sitt lenge fortjente ”dødsstøt”, hvilket den MÅ få når sannheten kommer på bordet! Et ”livsverk som
bygger på usannheter lurer bare en selv! Kanskje ikke engang det? Er det da så farlig om det ”styrter i grus” for å sitere fylkeskonservatoren?
Siste kapittel. Jarnæs vinner!
Johan Jarnæs gav seg ikke. I 2009 fikk han kontakt med ledende internasjonale eksperter på forhistorisk gruvedrift,. Jarnes hadde i mellomtiden gjort en grundig jobb ved å fotografere samt å lage en video av hele funnområdet. Disse reagerte spontant og infant seg på Kongsberg.
Resultat: Etter at utenlandske eksperter kom på banen ble det fra utlandet bevilget penger til en grundig undersøkelse. Denne skjedde sommeren 2009.
Konklusjon:
Det ble funnet klare indikasjsoner på forhistorisk gruvedrift fra jernalder og bronsealder. Undersøkelsene pågår fremdeles derfor kan jeg ikke røpe flere detaljer anent enn at Sølvverksmuseet og Riksantikvaren måtte luske seg tilbake med halen mellom bena. De mange livsverkene sank i grus. Frem for alt myten om at sølvet ble oppdaget i 1623! Det hele låter egentlig idiotisk! Bly inneholder gjerne noen promille sølv. Sølv blir derfor nå, som i antikken i middelhavsområdet, utvunnet (ekstrahert) fra bly. Det var i antikken en lang og kostbar prosess. På Kongsberg lå svære klumper i dagen, i malmårene. Det var bare å pirke rent sølv rett ut av fjellet!. Det var som å komme til Eldorado! Og så skulle man tro at dette skulle ligge uoppdaget til 1623!