Er Phaistos – Disken ekte?
Av
Sven Buchholz
http://no.wordpress.com/tag/minoan-history-and-culture/
Klikk denne linken for index til hele kategorien minoisk..
I det vitenskapelige magasinet ”Minerva”
utgave juli – august kan man lese denne overskriften:
Phaistos – Disken, en hundre
år gammel farse!
Dette er nr 10 i en serie artikler av magasinets sjefredaktør M. Eisenberg, Ph.D.,som tar for seg problemer med forfalskninger av antikke kunstgjenstander. Forfatteren er en velkjent ekspert som har engasjert seg i slike forfalskninger gjennom mange år. Han har også deltatt i TV – programmer om temaet. Disken ble funnet 1908 av den italienske arkeologen Louigi Pernier i forbindelse med utgravningen av Phaistos palasset. Artikkelforfatteren, Eisenberg, hevder at disken er en forfalskning, produsert av dens finner Luigi Pernier!
Motivasjon.
Hvorfor skulle Pernier iscenesette dette ”stuntet”? Hans kollega, den italienske arkeologen Federico Halbherr gravet ut i Gortyna 1884. Han var meget fremgangsrik og fant flere gjenstander med inskripsjoner på klassikk gresk språk. Den mest kjente, ”Den store innskriften” fra tidlig 500 tall f. Kr. omfatter Europas første lovtavler som ble skrevet på bymuren! Dette funnet gjorde at Halbherr ble berømt. Pernier arbeidet sammen med andre Italienske arkeologer som gravet i det samme området, Messara. Ved århundreskiftet var han i ferd med å grave ut palasset Phaistos. Det var på denne tiden Arthur Evans begynte utgravningene av Knossos hvor han rask kom over en mengde leirtavler med innskrifter i minoisk Linear A og B. Forventningene var derfor store for at også Pernier skulle gjøre funn av gjenstander med skriftlig materiale. 1908 var det sannsynlig at han ikke hadde funnet noe slikt. Hva skulle han da gjøre for å vinne tilstrekkelig ære og berømmelse til å kunne konkurrere med Evans og Halbherr? Hva skulle han kunne oppdage? Han kom raskt på svaret: Et klenodium med en uoversettelig piktografisk tekst: ”Phaistos Disken”!
Som italiensk arkeolog, utdannet i Italia var det mer enn sannsynlig at han i forbindelse med sin utdannelse var blitt kjent med det som den gangen var det store samtaleemnet: ”Magliano – Disken”. Denne disken som var gravet frem sent i 1880 årene hadde meget til felles med Phaistos – Disken. Stilen er helt identisk, disken er tilnærmet rund og skriften løper utenfra og innover i spiralform. Språket var Etruskisk som på den tiden ennå ikke var tydet. Disse to diskene, Magliano og Phaistos, er de to eneste diskene av denne ”modellen” som noensinne er funnet!
Magliano disken
I sin artikkel analyserer Eisenberg alle aspekter i forbindelse med Phaistos – Disken for å finne frem til sannheten om dens virkelige opprinnelse. Eisenberg som i lang tid har beskjeftigets seg med temaet forfalskning hadde i denne forbindelsen samlet et så stort erfaringsmateriale at han kunne skrive: ”Stilistiske kriteria i forbindelse med forfalskning av antikke kunstgjenstander.” Hans samling om ”Falsknerens estetikk” ble publisert i Minerva 1992. Vi kan like
gjerne kalle den ”Håndbok i å avsløre forfalskninger av antikk kunst”. ”Håndboken” består av en lang liste med ulike punkter. Disse 9 er relevante i forbindelse med Phaistos – Disken:
- Uoverensstemmelse i utførelsen av de forskjellige elementene.
- Uoverensstemmelse i graden av abstraksjon for de ulike elementene.
- Et unikt element i sin konstruksjon.
- En unik stil: Tilsynekomst av en tidligere ukjent fullstendig utviklet stil eller type.
- Stadig gjentagelse av falsknerens antikke yndlingsmotiver – fra flere tidsperioder eller på steder hvor de vanligvis ikke opptrer, eller typer som falskneren selv har oppfunnet.
- Reversering, speilvending av imagen.
- En syntese av geografisk totalt ulike stiler.
- Grunnleggende ulikhet i elementenes tidsmessige plassering.
- Korreksjon ved eliminasjon. Mann kan bare tillate noen få av disse elementene å fremstå i en ekte antikvitet. Gjentagelse leder til å konkludere med at de må dreie seg om en forfalskning.
Likheter mellom de 9 punktene og Phaistos –
Disken.
Punktene er nummerert (*1*) / (*2*) etc. med referanse til punktene ovenfor.
Disken ble fra begynnelsen et kontroversielt diskusjonsobjekt. Inntil i dag er det over 100 publiserte forsøk på å tyde disken. Mange av forsøkene er meget fantasifulle! Ingen av dem har den minste likhet med noen av de andre. Phaistos Disken er helt unik! I motsetning til de leirtavlene som er funnet som er rektangulære er Phaistos – Disken så godt som sirkelrund. Det aller merkeligste er at tegnene ikke er gravert, de er trykket med stempler, et stempel for hvert skrifttegn. Dette er typografi 3.200 år før Gutenberg! Artikkelforfatteren Dr. Eisenberg finner det merkelig at disken er blitt til uten noen plan, slik som man kunne vent seg av en slik sofistikert inskripsjon. Tegnene er tilsynelatende stemplet mer eller mindre tilfeldig, noen ganger opp andre ganger mot venstre eller høyre. Det mest mystiske er at ingen slike stempler som er brukt her noensinne er funnet. Det er heller aldri funnet noe eksemplar av disken. Det fleste leirtavler med minoiske inskripsjoner er bevart opp til vår tid da de har vært utsatt for brann. Det er lett synlig på de fleste tavlene at brenningen er ujevn som det lett kan bli i brann. Phaistos – disken er så perfekt og homogent brent som den bare kunne ha blitt i en moderne keramikk – ovn! (*3*) – (*4*)
Den som gransker disken for første gang vil med en gang legge merke til hvordan de ulike tegnene avviker fra hverandre stilistisk. Noen av tegnene avbilder objekter helt naturalistisk, nesten med fotografisk nøyaktighet mens andre er laget med en høy grad av abstraksjon. Vi kan akseptere at noen av tegnene på Phaistos – Disken likner på skrifttegn fra Linear A og B samt hieroglyfer fra Anatolia så vel som fra Kreta. Det finnes til og med enkelte som minner om Egyptiske hieroglyfer. Det er ikke vanskelig å forestille seg at falskneren stjal tegnene fra de andre systemene, og for å skape den fullkomne forvirring speilvendte han noen av dem! Phaistos – Diskens geografiske aspekter varierer fra Anatolia i nord til Egypt i syd med innslag av tegn også fra Kreta, både hieroglyfer og Linear A – B. (*1*) – (*2*) – (*6*) Den kronologiske uoverensstemmelsen er på ca 600 år. Disken er overhodet ikke kompatibel med andre kretiske hieroglyfer, bortsett fra enkelte som har likhetspunkter med tegne fra ”Den graverte bronseøksen fra Arkalochori, en annen gjenstand som ble funnet under mystiske omstendigheter. 10 av de 15 hieroglyfene på øksen er unike. (*5*) – (*7*) – (*8*)
Fordi mange av tegnene på en naturtro måte avbilder klart definerbare gjenstander var det enkelte som hevdet at Phaistos – Disken hørte til et piktografisk, skriftsystem det vil si ideografisk billedskrift. I et slikt system tilsvarer et hvert tegn det samme objektet det avbilder, selve gjenstanden, ikke ordet som slikt. I japansk piktogram ideogram språk betyr et bilde av et HJERTE, et hjerte. Andre ord skapes gjennom kombinasjoner. For eksempel HJERTE + KNIV = smerte. Dette gjør at ulike språk som bruker dette systemet kan kommunisere med slik billedskrift uten å gå veien gjennom språk og ord! Det er imidlertid lett å forstå at et slikt system krever tusenvis av bilder, jfr. Kinesisk og Japansk for å formidle en meningsfull tekst. Phaistos – Disken har bare 45 tegn. Gjennom analyse av forekomsten, gjentagelser av ulike tegn etc. kan det konstateres at det ikke eksisterer flere! Det er derfor umulig at Phaistos – Disken kan være billedskrift. De fleste av de historiske skriftspråkene i området utviklet seg fra piktogrammer til stavelsesskrift. I et slikt skriftsystem representerer hvert tegn en stavelse bestående av en konsonant og en vokal eller to vokaler. I motsetning til i piktografisk skrift er det i et system med stavelsesskrift ORDET som bildet representerer som danner stavelsen. Eksempel HJERTE, på gresk KARDIA, stavelse KA. De fleste av de stavelsesskriftene vi kjenner har 100 tegn eller flere. Det absolutte minimum er 60! Derfor kan vi fastslå at Disken heller ikke hører hjemme i et slikt system. Et fonetisk alfabet som det Greske oppstod ca 750 f.Kr. har i moderne Gresk 24 bokstaver. To av dem er doble, Ξ , KSI uttales KS og Ψ, PSI uttales PS, det vil si at det hadde vært nokk med 22 bokstaver! Alt dette betyr at vi kan med rette hevde at Phaistos – Disken umulig kunne være skapt for å formidle noe intelligent og meningsfylt budskap!
Personlige kommentarer.
Jeg er bland dem som siden ungdommen har vært fascinert av den ”Minoiske Gåten. D jeg leste Dr. Eisenbergs artikkel vekket jeg et gammelt minne fra 40 år tilbake. En venn mottok et postkort med Phaistos – Disken. Han viste meg det og spurte om jeg kjente til den. Jeg tok det for sikkerhets skyld til en annen venn som gikk for å være ekspert på tidlig historie. Han tok straks frem en bok med bilde av Magliano – Disken. Jeg husker hvordan han lo da han sa: ” Den Disken, Phaistos, ser som ny ut sammenliknet med denne, Magliano som virkelig ser antikk ut!” Siden den gangen har jeg i mange år engasjert meg i Minoisk språk og skrift. Ikke for å decifrere men for å forsøke å forstå. Jeg har i detalj gjennomgått to av de mer seriøse vitenskapelig tydningsforsøkene.
”Die Minoische Scrift” av Kjell Aartun
Og ”Evidence of Hellenic dialects in the Phaistos disc” av Steven Roger Fischer. Jeg kjenner begge disse forfatterene personlig. Det tar tid å lese slikt stoff fordi at man må skaffe seg en mengde tilleggsopplysninger om temaet fra annen vitenskapelig litteratur som alle kataloger over varianter av skrifttegn. Heldigvis fant jeg på Universitetsbiblioteket i Oslo katalogene til Olivier / Goddard, og Brice med mer, samt bøker om emnet av Evans samt Chadwick, og Ventris som tydet linear B. All denne informasjonen gav meg innsikt i mysteriet, men det var ikke fordøyet på en dag. Det tok meg nærmere 5 år med mange gjentagelser. Med det kjennskapet jeg etter vært har skaffet meg om temaet var det ingen stor overraskelse å lese Eisenbergs artikkel. Jeg hadde de fleste av punktene hans i ”underbevisstheten”. Det meste av de misstankene jeg hadde opparbeidet kom nok fra lesningen av forsøkene til Aartun og Fischer.
Dette er mine viktigste innvendinger:
Det er ingen mulighet for de 45 skrifttegnene til å kunne passe i et system av billedskrift, stavelsesskrift eller fonetisk. Ingen sammenheng med andre minoiske skrifttyper. Aartuns bok omfatter også ”Den graverte Bronseøksen fra Arkalochori” med 15 hieroglyfiske tegn som har enkelte likhetspunkter med Phaistos – Disken. Av disse 15 tegnene er 10 unike, derfor finner jeg også dette objektet suspekt. Det er også Dr. Eisenberg inne på! Kanskje dette er stoff til neste artikkel?
Phaistos – Disken er unik, men det er overveiende sannsynelig at Magliano – Disken er modellen! Ingen av stemplene som ble brukt til å skape disken er noensinne funnet. Heller ikke eksisterer det noen annen kopi. Stilen er for meget
en blanding fra ulike perioder og steder. Tegnene varierer fra det rent abstrakte til det fotografisk naturalistiske. Takket være Internet er det i dag mulig for folk med samme interesse å holde kontakt på et verdensomspennende plan. Dermed holder mann seg også oppdatert.Jeg kjenner flere som deler mine misstanker til Phaistos – Disken, men fordi Disken er hevet til et ”overjordisk plan” som den var et hellig relikvie er det ingen som tørr å tenke det, langt mindre å si det offentlig. Det kunne lett bli oppfattet som blasfemi! Var det ikke slik også i H.C. Andersens eventyr ”Keiserens Nye klær?”
Det eneste som kan løse saken til alles tilfredshet er en ”Thermoluminiscense” test. Dette innebærer at disken blir varmet opp til 500 grader. Ved hjelp av en spektralanalyse av varmestrålene kan man da bestemme tidspunktet som objektet ble brent på med 20 års nøyaktighet. Dr. Eisenberg har flere ganger forsøkt å få i stand en slik test, men forgjeves. Han får ikke en gang lov å undersøke disken utenfor utstillingsmonteret. Her er kopi av svaret han fikk fra
Direktøren på Det Arkeologiske Museet i Heraklion, Dr. Nota Dimopoulo – Rethemiotaki:
”Kjære Dr. Eisenberg. Som svar på Deres e – mail av 25. juli 2007 må vi informere Dem om at vi dessverre ikke er i stand til å ppfylle Deres ønske om å undersøke Phaistos – Disken eller den ”Graverte Bronseøksen”. Spesielt er øksen pakket i kasse og lagret mens Phaistos – Disken, fordi den er unik, er betraktet som immobil.”
Den som ikke var overbevist om at disken er falsk bør i hvert fall bli det etter å ha lest dette svaret fra museets direktør! Jeg er redd det ikke blir noen test, men for meg er ikke det av betydning. Dr. Eisenbergs beviskjede på 9 punkter sammen med mine egne observasjoner gjør at jeg er overbevist.
Dette argumentet burte egentlig også kunne stå alene:
Ingen kan påstå at disken hører hjemme i et fonetisk skriftsystem. De systemene vi kjenner idag har fra 22 til 35 tegn, da er det enkel aritmetikk å kunne fastslå at intet system av stavelsesskrift bestående av kun 45 tegn ville kunne formidle et intelligent budskap! Linear B har godt over 100 tegn! Alle er enige om at billedskrift krever tusenvis av tegn! Ref. japansk, kinesisk.
Derfor kan Phaistos – Disken kun være en forfalskning!
Det er ikke mange som kjenner til hvilken tilknytning Norge har til Phaistos – Disken. Det faktiske forhold er at det Norske Vitenskapsakademiet har tildelt nordmannen Kjell Aartun gullmedalje for angivelig å skulle ha tydet innskriften på disken. Forskningsrådet, The Research Council of Norway har bekostet utgivelsene av alle verkene.
Mer informasjon på denne linken:
http://tierneylab.blogs.nytimes.com/2008/08/07/why-not-test-the-phaistos-disc/
araenil 