Det Greske språks historie.

Posted: juni 23, 2011 in Forum Greece

En kort innføring i det Greske språks historie og utvikling.

Av Sven Buchholz,

Index category: http://no.wordpress.com/tag/forum-greece/


Homer født ca 800 f.Kr.

Gresk er Europas eldste skriftspråk.  Det eldste språket vi kjenner i skrevet form er Mykensk gresk som kan føres tilbake til leirtavler fra Knossos 1400 f.Kr. skrevet i Lineær B. Da Mikael Ventris klarte å tyde dette 1952 viste det seg å være en meget tidlig form for Gresk. Tydningen av den eldre skriftformen, Linear A er fremdeles omdiskutert, men de fleste er enige om at dette ikke er Gresk. Både linear A og B var stavelsesskrift, et skrifttegn representerer en stavelse, enten en vokal og en konsonant, eller bare en vokal.

Etter 1200 f.Kr oppstod et historisk vakuum i Hellas som skulle vare helt til ca 750 f.Kr, ”Mørketiden”, da gikk skrivekunsten tapt. Grekerne lærte seg først å skrive igjen på 700 tallet. Da ”lånte” de det nye alfabetet sitt fra Fønikerne. Det er i grove trekk ikke meget forskjellig fra det de har i dag.  Det greske alfabetet som vi kjenner i dag er det første fonetiske alfabet hvor en bokstav representerer en språklyd. Det kan tidfestes til 730 f.Kr. Da Grekerne ”lånte” bokstavene fra Fønikerne var de tvunget til å ”ommøblere” fordi fønikerne bare hadde konsonanttegn mens det greske språk var rikt på vokaler. Fønikerne hadde heldigvis nok tegn til både konsonanter og vokaler. Alfabetet er uforandret den dag i dag selv om bokstavene har vært gjenstand for en del ”kosmetiske endringer” i typografien, blant annet med kursivskrift, trykkskrift, store og små bokstaver, eksempel: Αα, Ββ,Γγ,Δδ —Ωω. Både vårt latinske alfabet og det russiske alfabetet er ”utlånt” fra det greske som egentlig ikke er så forskjellig fra det latinske når en ser bort fra det ”kosmetiske” i typografien

Omkring år 400 f.Kr. kunne vi registrere følgende dialekter foruten Kypros: Fra nord og nedover, Makedonsk, Thessalisk, Nordvest – Gresk, Biotisk. Så kommer de store dialekten i det Sentrale Hellas: Attisk, Arkadisk, Dorisk. I øst Aeolisk og Ionisk, (Anatolia, i dag Tyrkia).

Det var stor forvirring i hva som var hva helt opp til etter 2 verdenskrig da forskningen ble satt i system. Dette skyldes først og fremst Ventris og Chadwick som ved tydningen av Linear B fikk fastsatt at Mykensk VAR et gresk språk. Dialektene er ikke mer forskjellige enn at folk på den tiden kunne forstå hverandre. Uten å gå for meget i detalj, de dialektene som virker ha en viss likhet likner også på Kypros som er det mest fjerntliggende! Ventris og Chadwick fant ut at de dialektene som liknet hverandre ikke nødvendigvis var de som var geografisk nærmest! Snarere tvert om i det den største likheten ble funnet mellom språket på Kypros og en klassisk Arkadisk dialekt fra fjellene på Peloponnes! Ut fra dette kunne Ventris og Chadwick konkludere at en gang i en fjern fortid hadde alle folkegruppene snakket samme språk!  Noe av det som gjorde at Ventris klarte tydningen var likheten med språket som ble funnet på tavler fra Kypros! Den eldste greske litteratur, Iliaden og Odysen tilskrives Homer. Homers verker foreligger på Eolisk og Jonisk. De klassiske dialektene var imidlertid så kompliserte at de antagelig ikke ble snakket av annet enn intellektuelle med høy utdannelse. Mannen i gaten snakket et enklere språk, ”Folkegresk” Det var denne dialekten som sammen med Attisk og diverse andre innslag ble til Alexander den Store΄s ”folkegresk”. KOINÉ. Det er sannsynlig at Jesus snakket dette språket. KOINÉ er meget enklere enn de klassiske dialektene og utviklet seg mot vår tid til det som i dag kalles ”DIMOTIKI”, eller nygresk. Veien til dagens nygresk er imidlertid lang og tornefull. Hellas kom i de 2000 årene som er gått etter Kristus inn under Romere, Tyrkere, Venetianere etc. Alt dette satte sitt preg på språket. Grekerne skal egentlig være romerne takknemmelige for å ha ytet et betydelig bidrag til å bevare det Greske språk slik at Koiné fremdeles i dag 2350 år etter Alexander kan forstås av vanlige grekere. I keisertidens Roma var gresk et offisielt språk som alle intellektuelle Romere snakket, til og med keiseren. Det foreligger en stor romersk litteratur på gresk språk, før Virgil slo igjennom med latin. Den mest kjente er Markus Aurelius så sent som i midten av det 3. århundre.

Ved frigjøringen fra Tyrkerne tidlig på 1800 tallet var det to filologer som, motivert av den samme nasjonale fundamentalisme og de samme nasjonale mindreverdighetskomplekser som i sin tid motiverte Nordmannen Ivar Åsen til å
”konstruere” Nynorsken. Disse filologene satte seg som mål: Å ”rense” det greske språk for de forurensende elementene som hadde sneket seg inn de siste 1500 årene. Resultatet ble et nytt språk, ”Katharevousa”, ”rent gresk” Dette språket var hovedsakelig basert på klassisk Arkadisk dialekt som hadde overlevert i isolerte områder på det greske fastland. Dette språket lå nær opptil de klassiske dialektene og ble offisielt språk tidlig på 1800 tallet. Språket var så komplisert at det aldri kom på folkemunne. I 1975 besluttet regjeringen å avskaffe KATHAREVOUSA som ofisielt språk. Det foreligger imidlertid en god del verdifull litteratur på dette språket som de færreste grekere kunne lese. Nygresk hadde i mellomtiden vært det språket som folk flest brukte. Stadig flere forfattere skrev nygresk lenge før Katharevousa offisielt ble ”nedlagt.” Den Nygreske litteraturen blomstret under hele 1900 tallet men arven etter Katharevousa og klassisk gresk vil ennå kunne spores i mange generasjoner fremover!

Det Nygreske språket er enklere, mer strukturert og mer analyttisk og fremfor alt mer regelmessig enn gammelgresk. Imidlertid har litteraturen etter hvert eksplodert i antall ord, idet forfatterne uhemmet mesker seg med ord fra alle
de tidligere språkene så vell som lokale dialekter. Dersom en forfatter ikke finner det eksisterende vokabular tilstrekkelig, står det ham fritt å lage flere ord. Nikos Kazantzakis skal visstnok være i nærheten av rekorden her, idet han brukte bortimot 100.000 ord! Det finnes faktisk et eget leksikon, Kazantzakis – Gresk som er et hjelpemiddel for den som ønsker å fordype seg i Kazantzakis!!

De ulike greske dialekter har også gitt fra seg et stort antall ord til andre språk. I følge Oxford dictionary skal det engelske språk omfatte ca 500.000 ord. 123.000
av disse kommer fra gresk!

Språkeksempler Koine – moderne gresk.

Eksempel fra bibelen:

”Da Jesus var blitt døpt, steg han straks
opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: ”Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.”

(Matteus 3, 16-17)

Koine , originalspråket i Evangeliene.

Βαπτισθείς δέ ο Ιησούς ευθύς ανέβη από του ύδατος. και ιδού ηνεόχθησαν (αυτώ) οι ουρανοί, και είδεν (το) πνεύμα (του) Θεού καταβαίνον ωσεί περιστεράν (και) ερχόμενον επ αυτόν . και ιδού φωνή εκ των ουρανών λέγουσα , Ουτός έστιν υιός μου ο αγαπητός, εν ω ευδόκησα.

Moderne gresk

Όταν βαπτίστηκε Ο Ιησούς, σηκώθηκε βγήκε από το νερό. Για δες! Ο Ουρανός άνοιξε και Εκείνος είδε το πνεύμα του Θεού να κατεβαίνει πάνω του με τη μορφή ενός περιστεριού. Τότε ακούστηκε μία φωνή εξ ουρανού: <<Τούτος εστί ο Υιός μου, ο αγαπιμένος, που μου προσφέρει ευχαρίστηση>>

På nettet finner du flere leksika på Koiné om noen vil forsøke seg.

Homer er en spesiell utfordring til en oversetter!

Dette er begynnelsen av Odyssen, først på klassisk Gresk.

ἄνδρα μοι ἔννεπε, μοῦσα, πολύτροπον, ὃς μάλα πολλὰ πλάγχθη, ἐπεὶ Τροίης ἱερὸν πτολίεθρον ἔπερσεν· πολλῶν δ᾽ ἀνθρώπων ἴδεν ἄστεα καὶ νόον ἔγνω, πολλὰ δ᾽ ὅ γ᾽ ἐνπόντῳ πάθεν ἄλγεα ὃν κατὰ θυμόν, ἀρνύμενος ἥν τε ψυχὴν καὶ νόστον ἑταίρων. αὐτῶν γὰρ σφετέρῃσιν  ἀτασθαλίῃσιν ὄλοντο, νήπιοι, οἳ κατὰ βοῦς Ὑπερίονος Ἠελίοιο ἤσθιον· αὐτὰρ ὁ τοῖσιν ἀφείλετο νόστιμον ἦμαρ.

 På nygresk blir det:

Τὸν ἄντρα τὸν πολύπραγο τραγούδησέ μου, ὦ Μοῦσα, ποὺ περισσὰ πλανήθηκε, σὰν κούρσεψε τῆς Τροίας τὸ ἱερὸ κάστρο, καὶ πολλῶν ἀνθρώπων εἶδε χῶρες κι ἔμαθε γνῶμες, καὶ πολλὰ στὰ πέλαα βρῆκε πάθια, γιὰ μιὰ ζωὴ
παλεύοντας καὶ γυρισμὸ συντρόφων. Μὰ πάλε δὲν τοὺς γλύτωσε, κι ἂν τὸ ποθοῦσε, ἐκείνους, τὶ ἀπὸ δική τους χάθηκαν οἱ κούφιοι ἀμυαλωσύνη, τοῦ Ἥλιου τοῦ Ὑπερίονα σὰν ἔφαγαν τὰ βόδια, κι αὐτὸς τοὺς πῆρε τὴ γλυκειὰ τοῦ γυρισμοῦ τους μέρα.

 Dette er ekstremt vanskelig å oversette fordi det er
skrevet som heksameter!

Likevel finnes det to gode norske oversettelser.

 Peter Østbye

 Sangmø, fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide, da han til sist hadde styrtet i grus det hellige Troja. Mangen en by fikk han se og merket seg folkenes lynde.  Mangen en sjelekval døyet han titt på sjø, når han fristet selv å berge sitt liv og frelse seg hjem med sitt mannskap.

 I Arne Garborgs oversettelse lyder det slik:

 Songdis, fortel mèg um mannen hin raadsløge, han som so vide kringum laut flakke, daa øydt hadde det heilage Troia, og som fekk mange bustader sjaa og folkeskikk ymis. Mykje av vanskar og sut paa sjøen han freista, med’ der han stridde for eige liv og for heimkjømd aat sveinarne sine; deim han endaa ikkje fekk frelst, so gjerne han vilde for ved heluvsleg daad dei sjølve valda seg bane,tankeløysur dei var, som solgud-uksarne slagta; heimkjødi Helios daa, den hegheimssonen, deim røva. Eitkvart um dette no du fortelje oss, Zevs-dotter høge!

Selv om jeg er nynorskhater på min hals, (på samme måte som mange grekere hatet Katharevousa) må jeg ta hatten av meg for en slik oversettelse!

Tavle med linear B, mykensk gresk. Linear A er eldre men Minoerne var ikke grekere.

Index category http://no.wordpress.com/tag/forum-greece/

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s